Helt tom

Jeg er nå helt tom. Jeg finner ikke ord.
Jeg orker ikke lenger kjempe kampen, og jobbe for og bli trudd. Jeg orker ikke alt det innebærer og være alvorlig syk.
Hadde det ikke vært for staheten min hadde jeg ikke klart og stå opp om morningen, staheten min vil at jeg skal være frisk.

Tunge dager.
Når jeg nå hører navnet mitt, gjør det "vondt" for jeg er ikke lenger Veronika.
Hvem er jeg? Det vet jeg ikke, det eneste jeg vet er at Veronika er jeg ikke lenger.
Skulle bare ønske jeg klarte og være ærlig, og være den personen jeg er blitt, men jeg klarer ikke selv og respektere at jeg er alvorlig syk.
Det eneste jeg vil er og bli Veronika igjen. Det eneste jeg tenker er hva Veronika ville brukt dagene sine på, men det klarer ikke jeg.
Hvem er jeg?