Men vet ikke hvordan mamma takler og ha meg liggende på sofaen her så lenge, orker jo ikke gjøre noe, men godt og ikke være alene hele tiden!
Har nå akkurat kommet inn fra fakkeltog, det var helt utrolig rørende, finner ikke ord på hvor fint jeg syns dette var, og så bra at så mange stilte opp på fakkeltog mot rus, og til minne for Henrik.
Men det var utrolig sterkt, og det kom noen tårer! Var helt utrolig og se alle de ungdommene og nermeste vennene og faren og broren! Var også og pratet med både Cato(far) og Henrik(tvillingbror), og ga dem en klem. Dem valgte også og si noen ord, det var helt ubeskrivelig. Egentlig er denne kvelden helt ubeskrivelig og forklare for dem som ikke var der. Derfor velger jeg og ikke skrive mer, men legger ut noen bilder nederst her, (for blogger fra mobilen så da slenger jeg alle bildene nederst)
Jeg syns også dette var litt tøft for min egen psyke, pga at før var jeg en del av de fleste som var der, men pga sykdommen har jeg ikke klart og være sosial og engasjere meg på mange år, og når jeg nå møtte mange så var det som om dem ikke kjente meg. Og det gjør vondt, tenk at ME'n kan skade så mye, sitter nå nesten igjen uten noen nære venner! Og det gjør vondt, i en alder av 23! Orker ikke skrive mer om dette nå for det er ett så sårt tema! Savner virkelig de nære vennene! Har nesten ingen og prate med "gamle dager" og gode minner om. Men velger og avslutte nå og kommer heller tilbake til dette tema en annen dag!
Legger nå ut bilder fra kvelden!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar