Vemodig

I kveld har jeg sittet og sett på siste episode av one tree hill, og det var en ubeskrivelig følelse. Rett og slett vemodig.
Det er en serie jeg har fulgt i så mange år, den har vært med meg i tykt og tynt. Når jeg har liggi hjemme og vært syk noe jeg har vært en del, så er det alltid one tree hill jeg har sett. Om igjen og om igjen. Kan se den serien mange ganger og jeg går ikke lei. Så var en rar følelse i dag og sitte og se siste episoden. Rart. Vemodig. Ok. Ja alle følelser kom frem. Glade tårer. Triste tårer, ja jeg vil savne one tree hill. Den har gitt meg mest glede og noen stunder der jeg har tenkt mye. Ja rett og slett one tree hill har vært med meg på alt, positivt og negativt.

Love it