Ting skjer.

Når jeg våknet i dag, hadde mamma alt ringt me sentret på strømmen, og jeg fikk time der uten og ha de siste papirene på diagnose fra en spesialist! Og det var super godt, er så godt at noen forstår meg, det betyr så mye.
Er jo ikke min feil at det er så lang vente tid i helseNorge.

Fikk time en dag jeg jobber, jobber jo en dag i uka, men jeg ringte på jobb, og da var det ikke noe problem og bare jobbe en annen dag den uka. Så måtte jeg ringe lege kontoret og få skrivi ut de viktigste papirene og ha med meg, og da skrev bare hu som satt i telefonen beskjed til legen, også kan jeg hente de på vei hjem fra mamma, når jeg skal jeg hjem. Det var godt, og ha en dag hvor endelig ting gikk litt min vei.

På det me sentret kan det til og med henne dem finner en behandlingsmetode som passer meg. Så jeg kan bli mye bedre. Vis det skjer da skal jeg bli over lykkelig. Men det vil tiden vise.